Tilbake i Norge.

Hei!
Det er flere som har spurt om et innlegg n etter jeg har kommet hjem s why not. Jeg har mye p hjertet anyways s hold ut.

Hvor skal jeg i det heletatt begynne? S mye har skjedd p liten tid. First of all. Da jeg var ca. n uke fr hjemreise fikk jeg mildt sagt panikk. For det frste hadde det ikke gtt opp for meg, for det andre var det s var alt s nrme. Jeg skulle snart si hade til alle jeg hadde blitt veldig glad i, samtidig skulle jeg ogs forlate mitt hjem nr2 og hva i mine yne er "verdens fineste land".
Jeg prvde benytte tiden s godt jeg kunne den siste uken, var med venner og familie stortsett heletiden. Samtidig som jeg prvde nyte alt s godt jeg kunne var jeg utrolig lei meg. Det l alltid i bakhodet at det var en "siste gang" for alt jeg gjorde.
Da min siste dag i New Zealand kom hadde jeg en utrolig rar flelse. Jeg og vfam dro en tur p stranden med min favoritt hund (hehe) og hadde egentlig en "vanlig dag" fr avreise klokken 1530 NZ-tid.



Samtidig som det var utrolig trist, var jeg ogs veldig takknemlig for alt det fine jeg hadde ftt oppleve. De fine minnene, den fine familien, og de fine vennene jeg hadde ftt.


"2t til avreise..."

Og det var n det skulle bli ille.. Tiden kom for at det siste skulle ned i kofferten, jeg skulle ta meg min siste lunsj ogs skulle vi avgrde. Hadde aldri trodd det skulle bli s tft i hele mitt liv. I det jeg skulle forlate huset mitt begynte jeg grte. Det var sinnsykt tft forlate alt jeg hadde hatt for 10 mneder.
P flyplassen ble ikke stemningen noe bedre. Jeg grt og grt, og jeg og vss prvde s godt vi kunne trste hverandre. Det ble et veldig trist farvell med alle i vfamilien og nr "the final call" til min flight ble ropt opp (som jeg forresten ikke fikk med meg engang) ble jeg kastet ut i det.
Min "tffe" vfar som ikke skulle grte var helt p kanten og kastet meg ut p flyet. Haha, kommer aldri til glemme det.. n siste klem og inn p et lite fly p vei til Auckland.
Hadde egentlg ikke planer om poste dette p bloggen, men jo.. Skrev ett notat om hva jeg flte p dette flyet, og her er et lite utdrag. (ps: dypt)
"N sitter jeg p det frste flyet, har akkurat forlatt mine kjre i nelson. Det var det vansjeligste jeg noengang har gjort (...). fller meg helt tom. Tom for alt, jeg hadde aldri trodd det skulle vre s ille. Jeg er sliten og vil bare legge meg ned skrike. Sitter sklart alene p flyet, heldigvis sitter de andre rett bak meg. Resten av gjengen kommer med et fly ca 50 min etter oss.
N hrer jeg p musikk som minner meg om sene sommerkvelder her i NZ. I see fire, sklart. Fyfaen dette er helt jvlig. Har ftt flere brev, men jeg klarer ikke pne dem enda. Skulle nske dette var en hpls drm. Jeg vil bare vkne opp i sengen min i gode Nelson. Jeg vil kunne g ut i stuen og synge som en grning med bessy. Skulle gjort s mye for kunne g tilbake i tid, bare litt.
Jeg sitter med kanskje den strste klumpen jeg noengang har hatt. Hode mitt er helt tungt og fles ut som at det skal sprenges any minute. Jeg kan virkelig ikke beskrive denne flelsen. M sove, dette m g fort."
Kort fortalt: Ikke gy.

Nelson > Auckland.

Heldigvis gikk det bare bedre fra n. Vi kom frem til Auckland der vi gikk igjennom den massive kontrollen NZ har. Vi satte oss p burgerking da det plutselig hadde blitt kveld og ventet p de andre. Jeg gikk inn p do for fjerne mascaraflekkene jeg hadde hatt i hele ansiktet. (hvorfor tok jeg p meg sminke p en dag som dette.... idk).

Her var jeg passe sliten.. Hllemne.

Etter en kort stund kom resten av gjengen, og stemningen var utrolig trist.

... Uff, ut p tur ja.

Ved 10tiden var det klart for Auckland>LA. Tanken p at vi n faktisk forlot NZ for en god stund gjorde meg trist igjen, sklart. Tiltross for at jeg satt alene hele denne strekningen fikk jeg ogs sovet en del. Sett noen filmer som ikke skulle vre for triste osv.
Flytiden gikk overraskende fort og nr vi endelig var fremme i L.A begynte alle tenke glade tanker. Vi skulle snart hjem, hjem til de vi ikke hadde sett p en laang stund.

Neste stopp: London.

Denne strekningen satt jeg sammen med Frida og Brynhild - passet meg kjempebra. Verken jeg eller Brynhild sov ett sekund og spesielt Brynhild var irriterende hyper. Hehe, det var en sinnsykt morsom flight i hvertfall.


Okda, Bryn sov kanskje ett sekund. Jeg dela svnen hennes greit fort og det gikk utover meg senere. S hvor smart denne lille photoshooten med sovende Bryn var - kan diskuteres.

Uansett, on our way og alt for excited:

Noen fikk hvertfall sovet da.....

Ogs.. London. Her var alle for "stygge" til at noen bilder kunne bli tatt, hehe, neida bare kdda. Ganske klare for NORGE neste og mte p nordmenn flere steder gjorde til ekstremt mye glede. Vi trasket p flyet mot NORGE og kapteinen begynte prate norsk. Gud, som dere skulle sett ynene p oss da, spesielt da vi fikk tak i DAGBLADET (DAGENS). Shit denne flelsen var helt syk.

Og her var Pia p norsk jord og ferdig med sin frste taxfree handling med 18+ ting. Hehe, her var jeg helt skjelven i kroppen, vitende om at glade mennesker stod ute ventet p meg (hvertfall det jeg trodde).
Jeg sa hade til mine kjre nordmenn som hadde gjort dette ret fabelaktig og tuslet ut igjennom den siste "kontrollen".

Jeg s for meg at de ventende skulle bli glade og smile s bredt, men der tok jeg feil. Jeg kom ut til en hylgrtende (jeg tuller ikke, det var hulking) gjeng som ventet p meg. Jeg lo samtidig som jeg felte enda flere trer. Flelsen av klemme familien og vennene mine var helt ubeskrivelig.
Jeg hadde det s fint samtidig som jeg var d, utrolig takknemlig for alle som var der for meg! Dere er best.

N har jeg vrt hjemme i n og en halv uke ca, og det fles ut som at jeg alltid har vrt hjemme. Siden den gangen har jeg blandt annet:

Ftt en Suprise-velkommen-hjem. Jeg hadde null aning og ble KJEMPE overrasket nr snn 20 jenter skrek i det jeg kom ut i stuen til Embz. You're the best.

<3


Jeg har ogs mtt to av mine kjre nordmenn som bare bor 40 min unna meg.


Det gikk ikke n uke engang, og det var sykt godt se dem igjen.. Haha h.

Har gjort utrolig mye p kort tid, mtt de fleste i familien og vennene mine. Utrolig godt vre hjemme, samtidig som jeg savner NZ mer og mer for hver dag som gr.


Mine fantastiske vforeldre som oppdaget snapchat.. Miss you's!!

Det er mye som skjer fremover som ogs holder meg opptatt, det er ganske bra. Har n en jobb, snart eksamen og skal s fort som mulig ta lappen. Jeg kjenner savnet etter den chille livsstilen er sinnsykt stor.. Jeg er overall-super-glad for denne opplevelsen, for det livet jeg levde der og alle jeg har mtt. Jeg kjenner selv at jeg har vokst utrolig mye p ret, og lrt s mye.

Jeg anbefaler utveksling p det sterkeste - selvom goodbyen er utrolig trist. Det er det beste ret i mitt liv og jeg angrer ikke ett sekund. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan pakke kofferten og dra tilbake til NZ..
Igjen, takk for meg!
(Bare sende meg mail; xpia-@hotmail.com - om det er noe du lurer p ang. utveksling. Jeg syntes det er kjempekoselig f meldinger, og jeg skal sklart svare s godt jeg kan.)

<3 New Zealand <3

Les mer i arkivet Mai 2014 April 2014 Mars 2014
legg meg til som venn

Pia Glenne (17r). Reiser p utveksling til Nelson i New Zealand 24 juli 2013. Her kan familie, venner og kjente flge med p hva jeg gjr p andre siden av jordkloden. (crazy). Legg gjerne igjen en kommentar om det er noe du lurer p! Piaglenne@Instagram/facebook


Kontakt


mail: xpia-@hotmail.com/facebook: Pia Glenne/instagram:piaglenne


Kategorier



gratisdesign av Tonjemt
hits